Default welcome msg!

ALT VI KAN OM BPA

VELKOMMEN TIL VÅR EGEN SIDE OM PLASTTRYGGHET

– Her svarer vi på små og store spørsmål knyttet spesielt til BPA (Bisfenol A) –
Bakgrunnen for denne siden: Onsdag 12. oktober sendte NRK Forbrukerinspektørene et program om plast. Der forteller de at de har tatt en stikkprøve av én gul uglematboks - og funnet 0,00000000426 gram BPA i denne ene boksen. Vår gule ugle trives veldig dårlig med disse 0,00000000426 grammene og har klødd seg i sine pjuskete hodefjær siden NRK ringte. Alle våre kontrolltester og andre kvalitetssjekker bekrefter at boksene våre er snuskfrie, uten BPA. Vi er superstolte over kvaliteten på våre norskproduserte bokser - og er det fortsatt! Så ta deg tid til å lese, og bli klokere. Her deler vi det vi vet om BPA, i tilfelle du eier en gul ugleboks og er litt urolig. Det har du absolutt ikke grunn til å være.

PÅSTAND: 4,26 nanogram (0,00000000426 gram)
GRENSEVERDIER: 84.000 nanogram (4-åring, 21 kg, daglig grenseverdi)

Det er altså snakk om 0,00005 % av grenseverdien til Folkehelseinstituttet og EUs mattrygghetsorgan.

 

SÅ INNEHOLDER BLAFRES MATBOKSER BPA?
VÅRE TESTER: ABSOLUTT IKKE!

Bakgrunn: NILU, på oppdrag fra Forbrukerinspektørene, har gjort en test der de har simulert en fettholdig, sur, våt og alkoholholdig matrett - varmet opp til 50 grader. Etter et visst antall timer måler de altså 0,00000000426 gram i denne «test-matretten». Selv har vi testet matboksen ved å løse opp selve materialet boksen er laget av - for å se om vi kan finne NOEN spor av BPA som kan lekke ut. Vi (ALS Global) har ikke funnet snurten. Så hvor kommer sporene fra? Alt tyder på smitte fra en ekstern kilde.
Vi tar plasttrygghet på alvor. Våre plastbokser er produsert i Norge, av en familiebedrift med lange tradisjoner og god kontakt med sine underleverandører. Kvalitetssikringen er streng. Blant annet er vi medlemmer av Emballasjekonvensjonen og alle boksene er EK-merket: Det vil si at folk som har peiling, har sjekket kvalitet og innhold opp mot såkalt migrasjonsfare og regelverk. Produktene brukes av våre egne barn, og kun det beste er godt nok. Vi har jobbet med kvalitetssikring av plast i flere år.

Ps: Du kan lese enda mer, generelt, om vår kvalitetssikring av plasten her, for dette er noe vi har jobbet med i mange år. Der finner du blant annet det danske Forbrukerrådet sin anbefaling av plastboksene våre, etter at de har testet dem, uten funn av giftstoffer.

 

HVA ER BPA?

BPA er et industrifremstilt kjemisk stoff, som er mye brukt både som «byggesten» og tilsetningsstoff i produksjon av polykarbonatplast (PC), i følge Folkehelseinstituttet. BPA brukes i flere produkter, men ikke bare i plast. Du kan lese mer her, på Folkehelseinstituttets nettside, som er fin og informativ. Det trasige med BPA, er at det er hormonhermende eller hormonforstyrrende, og derfor er vi nøye på at det ikke finnes i produktene våre.

HVOR FINNES DET? OM KASSALAPPER OG HERMETIKK

BPA finnes altså ikke naturlig i naturen, men siden det er mye brukt i mange ting finner vi nanoverdier av dette neste overalt. Den største kilden til BPA er gjennom matvarer. Mange hermetikkbokser har BPA i belegget på innsiden, et belegg som skal hindre maten i å komme i kontakt med metallboksen. FBI (Forbrukerinspektørene) har tidligere vist hvordan nivåer hos testpersoner øker ved inntak av kun hermetikkmat. Andre kilder er for eksempel kassakvitteringer - hvor BPA da transporteres gjennom huden i løpet av sekunder. Les mer her. Det er også utført tester som viser nanoverdier i drikkevann og inneluft. Husstøv, pengesedler, kosmetikkk, resirkulert papir, tannkrem, plastflasker (spesielt av polycarbonat), medisinsk utstyr, matemballasje, vannrør av plast og mye annet. Canadiske helsemyndigheter, som er blant de strengeste i verden på BPA, kaller BPA for allestedsnærverende.

MEN... KAN BPA-FRIE PRODUKTER INNEHOLDE BPA?

I utgangspunktet ikke. Men ekspertene diskuterer smitte, garantier og «nullpunktet». Canadiske myndigheter var det første landet i verden som forbød BPA i tåteflasker. Året etterpå gjennomførte de kontrolltester av flasker og fant nanoverdier i flere flasker. Hadde produsentene fusket? På spørsmål på hvordan de forholdt seg til dette, svarte Helth Canada følgende:
– Det er ofte ingenting som heter absolutt «null», på grunn av krysskontaminering og utbredelse av mange stoffer i det naturlige miljøet. Flasker av ikke-polykarbonatplast kan inneholde svært lave spormengder av BPA som følge av krysskontaminering. Påvisning av BPA i disse flaskene, kan også skyldes økt følsomhet av instrumentene i laboratorier.

De henvender seg også til foreldre og sier at nivåene er så lave at det ikke bør medføre noen bekymring. Kilde: CBS News / Health Canada.

DET STORE SPØRSMÅLET: ER BPA FARLIG?

Bisfenol A er et såkalt hormonhermende stoff. Det betyr at det kan ha samme effekt som hormoner i mennesker og dyr, men BPA vil først kunne ha hormoneffekt hvis stoffet kommer inn i kroppen i høye konsentrasjoner, i følge Folkehelseinstituttet. Så hva er da en skadelig mengde? Det er det grundig og helt nylig forsket på:

HVA ER SKADELIGE MENGDER?

EFSA (European Food Safe Authority) har etter gjennomgang av all tilgjengelig forskning konkludert med at mennesker med god margin tåler 4 microgram (4000 nanogram) per kilo kroppsvekt per dag. Ved forsøk på mus ble første effekt målt ved inntak av 609.000 nanogram per kilo kroppsvekt daglig. Dette deles så på 150 og vi ender på 4000 nanogram per kilo kroppsvekt. Tenker vi at mennesker har lik tålegrense som mus vil en 4-åring (21 kg) måtte få i seg over 12.789 millioner nanogram over lang tid før man regner med en negativ effekt. For å være på den sikre siden har ekspertene altså delt denne verdien på 150. En fireåring vil alså kunne få i seg 84.000 nanogram før man er på den daglige grenseverdien. Her er det verdt å merke seg at USA fortsatt har grenseverdiene 12 ganger høyere, altså 50.000 nanogram per kilo kroppsvekt per dag. I den ene gule matboksen vår, er det altså funnet 4,26 nanogram.

HVOR MYE FÅR VI I OSS?

I en risikovurdering beregnet EFSA hvor mye bisfenol A vi får i oss fra kosten og andre kilder, som for eksempel kosmetikk, kassalapper og støv (EFSA, 2015). Det er første gangen det er beregnet en kombinert eksponering av bisfenol A fra mange ulike kilder. Gjennomsnittlig og høy kronisk eksponering av bisfenol A ble beregnet for ulike aldersgrupper, og med spesielt fokus på sårbare grupper som spedbarn, barn og kvinner i fertil alder. Konklusjonen er at mennesker er langt under farlige grenseverdier både på inntak gjennom mat og eksterne kilder. Alle kilder inkludert ligger vi 3-5 ganger under TDI (tolerabelt daglig inntak). EFSA har beregnet seg fram til at en 4-åring får i seg ca 26.000 nanogram BPA hver dag. BPA har heldigvis den egenskapen at den forsvinner fort utav kroppen igjen - man regner med at 90% er ute i urinen i løpet av seks timer etter inntak.

EMBALLASJEKONVENSJONEN OG VALG AV MATBOKS

Det er to ting du kan se etter når du skal velge produkter av plast:
1: PLASTTYPE.
De fleste har merket plasten med en trekant gjort av tre piler og inni dette står ett tall. Tallene du bør se etter er 2, 4 og 5. Vi bruker selv HDPE (2), som er en av de tryggeste plasttypene du kan bruke på matkontakt. (Også andre typer plast er godkjent for matoppbevaring, men disse tre regnes som de tryggeste).
2: EK-MERKET; den norske Emballasjekonvensjonens kvalitetsstempel.
Her har vi vært medlem i flere år. EK jobber tett med Mattilsynet og passer på at medlemmene følger regelverk og kvalitetskrav.

ER GRENSVERDIENE TRYGGE?
TRINE HUSØY (FOLKEHELSEINSTITUTTET):

«Jeg er forsker ved FHI, og ekspert i European Food Safety Authority (EFSA) og er medlem av panelet i EFSA (Panel on Food Contact Materials, Enzymes, Flavourings and Processing Aids, CEF). Jeg ledet arbeidet med risikovurdering av BPA for EFSA som ble publisert i 2015, og risikovurdering av BPA på immuntoksisitet som vil bli publisert en av de nærmeste ukene»

Vi har tatt en prat med Trine, som jobber i Folkehelseinstituttet og er seniorforsker, med doktorgrad i biokjemi. Spørsmålet er om grenseverdiene er helt og fullt til å stole på?
– Grenseverdiene som settes av EFSA baserer seg på all tilgjengelig vitenskapelig litteratur og har som hovedformål å beskytte forbruker, med spesielt fokus på sårbare grupper og de som blir høyest eksponert for BPA. I tillegg til dette så inkluderer grenseverdien en usikkerhetsfaktor, som tar hensyn til at det er noe usikkerhet i datagrunnlaget som grenseverdien er bygget på. Det at mennesker kan ha ulik følsomhet for BPA er også inkludert i denne usikkerhetsfaktoren. Det er derfor ingen grunn til å tro at det skal medføre negative helseeffekter med eksponering for BPA under denne grenseverdien.

Vi håper informasjonen over er nyttig!

Lite nytt om matboksene våre - de er trygge - men en god del nyttig om BPA, som kan være verdt å ta med seg.
Har du fortsatt spørsmål? Ta kontakt med oss på post@blafre.com.
Alt godt fra BLAFRE-gjengen.